Anyah's World ૐ

I går reiste jeg og Diana ut til Seattle for å dra ut på byen en tur. Jeg hadde ikke vært ute i Seattle på evig lenge nå, så det var kjekt at noen endelig ville være med, og vi hadde en utrolig morsom kveld. Nå er det desverre slik at aldersgrensen for å drikke alkohol her i USA er 21, og Diana er bare 19, så vi måtte finne et sted hvor det er 18 års aldersgrense. Jeg tror det finnes 3 slike klubber i Seattle for hetrofile, og et par flere for homofile. Disse klubbene fungerer slik at det er en separert bar for folk over 21, og man kan ikke bringe inn alkohol på danseområdet. Derfor drakk vi før vi gikk inn dit, nesten som vi gjør i Norge ved å ha vorspiel, som normaltsett er ganske vanskelig å gjøre her siden det er så utrolig langt å komme seg ut til Seattle. Men slik sparte vi ganske mye penger, og selv om alkohol er ganske billig på nattklubbene her i USA i forhold til i Norge, så er alkohol mye billligere på bensinstasjoner og i butikker, og bor man her må man begynne å tenke amerikanske priser!

Meg og Diana på vårt lille vorspiel i bilen

Da vi kjørte til bensinstasjonen, la Diana merke til at hun ikke hadde sko... Vi kjørte tilbake til hvor vi hadde parkert sist, og der var de... Hun hadde glemt dem ute på et eller aent vis.

Inne på nattklubben Fusion

Slik danser de her i USA....

Jeg skrev tidligere at jeg skulle fortelle litt mer om Las Vegas turen min. Jeg reiste dit sammen med eksen min Kevin siste helgen i September, som også var en slags bursdagsfeiring for meg. Prisen per person for fly og hotell i 3 netter kom på kun 238 dollar (+ skatt, og fra Seattle selvfølgelig!) som for meg virket veldig billig, men den eneste ulempen er at det er utrolig dyrt i Las Vegas; både alkohol og inngang på nattklubber.

Inne på et kjøpesenter i Vegas

Vi bodde på Circus circus som er også nøyaktig samme hotell som jeg bodde på første gang jeg var i Vegas da jeg var 13 år gammel, da jeg var på språkreise i LA. Hotellet er ganske gammelt, men er fortsatt poppulært, og er kanskje en av de få hotellene i Vegas som er barnevennlige (ikke at det var noe vi var begeistret for, men det er greit å nevne). Jeg fikk gjennoppleve mange gode minner, og jeg må innrømme at Las Vegas gjorde et like stort inntykk på meg som 9 år siden, eller kanskje enda større.

Nattklubbene var helt utrolige, og ekstremt luksuriøse; men vi fant ut at det var best å holde seg til en nattklubb hver kveld, noe som var veldig vanskelig å velge. Club hoppin i Vegas fant vi ut var umulig på grunn av de lange køene. På dagtid besøkte vi mange forskjellige casinoer og hoteller. Hotellene i Vegas er helt fantastiske, luksuriøse og unike! De fleste hotellene har et slags tema, som for eks. New York New York som er bygget til å se ut som byen New York.

New York New York                                        Treasure Island

Venezia Hotell

På søndagen fikk vi også dratt på en "beachclub" på Encore hotell med en live dj; Peter Tong. Encore og Wynn hotell er hotellene som vi likte å tilbringe mest tid på, og som kanskje var mest i min stil, og hvor vi har hørt at de fleste kjendisene velger å bo på i dag. Jay-Z gikk faktisk rett bak oss da vi satt i baren!

Encore Beachclub

Hver helg kommer forskjellige kjendiser til Las Vegas for å opptre på nattklubber, spesielt de som har sine egne barer i der som Jay-Z, Nicki Minaj og 50 Cent. Da vi var i Vegas opptredde blant annet Will I Am, Jay-Z, Nicki Minaj og Paul Van Dyk på forskjellige nattklubber (som vi ikke gikk på)....

Nattklubbene Tryst, XS og Surrender:

Som dere sikkert vet så er det ekstremt varmt i Las Vegas! Ikke noe Tyrkia varmt, men ekstremt varmt! Det var nesten umulig å holde ut på beachclubben, noe som egengtlig sier seg selv; Las Vegas ligger tross alt midt i ørkenen! Vannet i bassenget var nesten like varmt! Men likevel var det utrolig deilig å komme seg litt vekk til varmen til en så luksuriøs plass som Las Vegas!

I går ble skolen vår besøkt av Cornel West som kom hit for å holde tale, noe som var veldig stort, fordi at han er et veldig kjent navn her i USA. De fleste nordmenn har nok ikke hørt om han, og derfor har jeg bestemt meg for å fortelle litt kort om hvem han er og hva han står for.

Cornel West er en amerikansk filosof, forfatter, kritiker, aktivist,og en viktig medlem av Democratic Socialists of America. Han er utdannet ved Harvard University og i begynnelsen av 2012 skal han være professor ved Union Theological Seminary, hvor han vil undervise religiøs filosofi og kristen praksis. For tiden underviser han ved Princeton University.

Cornel West er kjent for sin kombinasjon av politisk og moralsk innsikt og kritikk. Han fokuserer først og fremst på temaer som rase, kjønn og klasse i det amerikanske samfunnet.

Frem til i dag har Cornel West skrevet 21 forskjellige verk, og dukker opp i filmene Matrix Reloaded og Matrix Revolution som Councilor West. Han spiller også i en rekke dokumentarer blant annet i Examined Life. I tillegg har han også vært aktiv på den musikalske fronten, og spilt inn en rekke musikk der han blant annet har gitt ut 2 hip-hop/soul/spoken word albummer.

Her i USA er det veldig mange som ønsker å prøve seg som rappere, og drømmer om å bli berømt. På grunn av det store antallet av talentfulle mennesker som virkelig prøver alt de kan for å lykkes, er det vanskelig å faktisk få drømmen sin oppfylt. Jeg har til nå møtt utrolig mange mennesker som ønsker å oppnå noe stort, og i følge meg er noen mye mer talentfulle enn andre. Her er 2 sanger av min kompiss Jamal som dere bør høre:

Jeg har lagt merke til en god del forskjeller mellom USA og Norge siden jeg kom hit; noen større og noen mindre. Jeg kan for eksempel begynne med at prisene er mye lavere enn hjemme. Prisene varierer fra stat til stat, men siden jeg bor i staten Washington, går jeg utifra de prisene som er her. Alkohol er noe som er veldig billig; spesielt lokale drikkevarer. En boks vin som tilsvarer 6 flasker vin koster for eks mellom 12-15 dollar dvs 70 og 85 kr. En flaske Jægermeister kostet meg 25 dollar, og en flaske tequilla 19 dollar, som er ganske rimelige priser. Drikkekulturen her i USA er ganske lik som i Norge, noe som desverre ikke er positivt.

På de fleste restaurantene her i området, ligger prisene for hver rett på rundt 11 dollar, ca 60 kr, og man får utrolig mye mat. Det er faktisk veldig sjeldent at jeg kommer hjem uten en boks med halvparten av maten.Man kan selvfølgelig også velge billigere alternativer som for eks. Tacobell, Pizza Hut eller Jack in the Box.

En billig laptop kan man få for rundt 360 dollar, dvs ca. 2000 kr. 32 tommers TV begynner på rundt 250 dollar (eller 175 om  brukt); elektroniske ting er altså ganske mye billigere enn i Norge. Noe annet som er billig her er biler. En bekjent av meg kjøpte nettopp en bil; pontiac grand prix 2000 modell, og betalte kun 2500 dollar dvs ca. 14000 NOK. BILLIG!

Når jeg ser meg rundt her i Washington ligner naturen veldig mye på den vi har i Norge; det er veldig grønt, og de første ukene følte jeg meg nesten som om jeg fortsatt var i Norge.... helt til jeg så veiene. Veiene er ganske breie, og bilene er ganske så forskjellige fra det vi er vandt til; de er utrolig mye større! Husene er også ganske like som i Norge, men man ser mye bedre klasseforskjeller her bare ved å se på hvor mange typer standarder det finnes. En ting jeg ikke forstår er hvorfor folk ikke har hekk eller gjerde forann huset sitt og rundt hagen? For meg ville det nok blitt litt for lite privatliv. Og hvordan er det mulig at folk har palmer i hagen sin? Klimaet her er jo nesten helt likt som det norske klimaet!

Befolkningen her er veldig forskjellig fra det vi er vandt til i Norge. Folk er utrolig gjestfrie, og pratsomme. Noe jeg spesielt la merke til da jeg først kom hit var hvor utrolig sosiale amerikanerne er. Jeg er for eks. ikke vandt til å plutselig begynne å snakke med en ukjent person på gata, som om det skulle vært helt normalt! I begynnelsen ble jeg kalt for en veldig stille person, noe jeg ikke er i det hele tatt, men som sagt så er jeg ikke helt vandt til å begynne en samtale med random folk helt uten videre (...om ikke det er alkohol inn i bildet). Jeg har lagt merke til at dialogene i slike tilfeller blir ofte til monologer, der begge partene snakker om 2 forskjellige temaer uten å faktisk lytte til hva den andre har å si, og det er nok denne metoden som gjelder her, og som kanskje vi er mindre vandt til. Litt falskt kanskje, men utrolig sosialt.

Som alle sikkert vet er kriminaliteten mye høyere her i USA enn i Norge. Jeg har heldigvis ikke fått opplevd noe kriminalitet her enda, men flere av studentene har blitt ranet like ved skolen på kveldstid, og jeg har flere ganger hørt avfyrt skudd her i området, og ja til og med amerikanerne sier at dette området her er ganske "ghetto". Derfor har skolen organisert et transportmiddel for oss som kjører oss blant annet til bensinstasjonen, matvarebutikken og forskjellige leilighetskomplekser her i området. Vi kan bruke dette transportmiddelet når som helst etter solnedgang til kl 23 på hverdager og til kl 02 i helgene. Når det gjelder politiet her, så er det ganske strengt; man går i fengsel for ingenting! Blant annet for å drikke eller være beruset på gata. Når det gjelder for eks. marijuana, så tror jeg nok ikke det er noen hemmelighet at alle røyker det her!

Buss systemet her er også ganske forskjellig her fra kolumbus systemet vi har i Stavanger. Prisen for en voksen er 2,50 dollar, dvs ca. 14 kr, og 1,25 dollar, dvs ca. 7 kr for barn opptil 18 år. Vi kjøper alltid barnebillett, og bussjåførene bryr seg ikke. Jeg har forresten lagt merke til at folk over hele verden har alltid trodd at jeg er mye eldre enn hva jeg er, og har ofte fått høre at jeg ser ut til å være mellom 25 og 27 år gammel, mens her tror alle jeg er rundt 19 år!!

Hvis vi tar bussen et sted og ønsker å reise tilbake etter opptil ca. 3 timer, kan vi faktisk bruke samme billetten på hjemveien. Tar man buss etter kl 7, er bussjåføren pliktig til å stoppe hvor man ønsker (ikke kun på buss stoppene) pga kriminaliteten. En annen litt random ting jeg la merke til her om dagen er sykler. I Norge er jeg vandt til at folk tar med seg sykkelen inn på bussen. Her i motsetning er det slik at bussene henger på et slags stativ utvendig forann på bussen.

Jeg legger også stadig merke til er reklamene på TV. Reklamene er så utrolig idiotiske her i USA at av og til setter jeg på TV'en kun får å se på dem og le, og nei det er ikke fordi at de er morsomme, men fordi at de er så idiotiske! Men det er nok slik markedsføringen virker her i dette landet, og det tar virkelig oppmerksomheten til folk, eller i hvert fall meg.

Til slutt må jeg si som alle sikkert allerede vet at sotrbyene her er utrolig forskjellige fra det vi er vandt til. Bygningene er selvfølgelig veldig forskjellige; skyskrapere og andre høye bygninger. Og selv om Seattle ikke er den aller største byen, så gir den likevel en storbyfølelse, noe USA er kjent for.

Det er selvfølgelig mange flere forskjeller, men det får være nok for nå :)

I dag var jeg på neglsallong sammen med Mercedez og jeg satt på negler for andre gang i mitt liv. Forrige gang hadde jeg helt vanlig fransk manikyr, men denne gangen ville jeg prøve noe nytt. For noen kan disse virke litt for mye, men jeg iker det litt jalla, og jeg elsker gull og glitter!

Mercedez sine:

Nå har jeg fått ekstremt mange spørsmål om hvordan det går her i USA, så jeg tenkte derfor at dette ville være en god mulighet til å begynne å blogge litt igjen. Jeg kommer nok ikke til å blogge hver eneste dag som tidligere, fordi at jeg har rett og slett ikke tid til det her; det er ALLTID noe som skjer, og jeg har i grunnen veldig lite privatliv, noe jeg var veldig skeptisk til før jeg kom hit, men som faktisk ikke er så gale som jeg hadde trodd. Jeg liker dette livet bedre og bedre, og selv om det har skjedd utrolig mye grusomt med meg de 2 første månedene her i USA, så er det ingenting som kommer til å få meg til å flytte tilbake til Norge!

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere dere litt om hva som har foregått her siden jeg flyttet hit i September. I forrige innlegg skrev jeg litt i korte trekk om hvordan min første uke her har vært, men det er utrolig mye mer å fortelle enn det, og det er en god del ting som har skjedd. Jeg har faktisk allerede vært i et forhold som nettopp har tatt slutt heldigvis, men selvfølgelig har jeg enormt mange gode minner fra det forholdet i tillegg til de dårlige. Det viktigste som har skjedd meg her er vel alle de gode vennene jeg allerede har fått. Desverre har jeg møtt mange folk som har sviktet meg, men det er nok bare slik livet er og man får nok b are regne med det. Det skjer utrolig mye drama har hele tiden, nesten som på amerikanske college filmer, eller kanskje til og med verre. Jeg sverger at om noen hadde laget et reality show om studentlivet her, så ville det blitt en stor suksee!

I motsetning til de fleste andre nordmenn (utenom William), har jeg prøvd å tilbringe mest mulig tid med amerikanere her, noe som for meg virker ganske logisk at man ønsker å gjøre når man flytter til Amerika.

Diana, William, Mercedez, Camille og meg             Meg og Diana

Camille, Mercedez, Diana og meg                     Meg, Jamal, Diana, Liz, Aileen, Sunghee og Freddy

William, Diana og meg                                            Liz og meg

Som jeg skrev i forrige innlegg, bor jeg på campus sammen med 3 fantastiske asiatiske jenter. Det er enormt mange asiatere her, av og til føler jeg nesten at jeg er i Kina eller et annet land i Asia! Leilighetene er ganske store og romslige, og er vel kanskje litt mer som det vi kaller for rekkehus i Norge. Strøm, internet og rundt 40 tv kanaler er inkludert. Det eneste vi kanskje bør passe på er å ikke miste nøklene våre; 150 dollar for 3 nøkler er ganske mye penger her i USA.... Og jeg har en tendens til å miste ALT!

Mine kjære romkamerater: Soo, Hiro og Fey         

Skolen ligger like ved leilighetskomplekset; nærme nok til at når jeg har time kl 8, og går ut at leiligheten kl 7:57, så rekker jeg å komme meg til timen uten problemer. Lærerne er helt fantastiske; utrolig flinke, hjelpsomme og forståelsesfule. Jeg var faktisk bekymret for at jeg ikke kom til å forstå alt de sa i timene, men det har ikke vært noe problem for meg i det hele tatt.

De første ukene hadde jeg problemer med å finne mat som jeg likte, noe som er veldig uvandt for meg som spiser absolutt ALT, men nå begynner jeg faktisk å bli vandt til maten, og så har jeg selvfølgelig lært litt hva som er godt og hva som ikke er like godt. Amerikanere spiser ALT for mye ost (og dette kommer fra en osteelsker!), kanskje det ville vært bedre hvis osten var god her, men det er den heller ikke. Jeg er også ganske lei av alt som er frityrstekt, og toastbrød (det er seriøst umulig å finne annet brød en de mange forskjellige sorter toastbød)! Men for å ikke være alt for negativ; det finnes utrolig mange gode, fancy og billige restauranter her i området.

I helgene er det som regel alltid noe som skjer her på campus, og ja vi har lov å drikke hvis vi er over 21! Men den regelen stopper ingen som er under 21, selv om campus safety liker å være vanskelige. Er det ikke noe kjekt som skjer på campus, prøver vi ut noen av de andre leilighetskompleksene som ligger nær skolen. Vi går ikke noe særlig ut i Seattle; jeg har vært ute i Seattle 2 ganger, men problemet er at det er et helvette å komme seg ut dit; man må nesten ha en sjåfør, og det er vanskelig å finne noen som både har bil og som velger å være edru en hel kveld. Taxi koster 100 dollar en vei, og bussen tar nesten 2 timer (i motsetning til en biltur på mellom 30-45 min), så det kommer ikke på tale. Nattklubbene er ganske bra, med veldig variert musikk, men det værste med nattklubbene her i denne staten er vel at de stenger så tidlig som kl 2!!!

Aiden, Riotta og Jamal hos meg                            Fest hos Jamal

Kevin og Jamal                                                 Meg og mine kjære romkamerater på bursdagen min

23 års bursdagsfeiringen min:

Heldigvis er alkohol billig her....                           Meg og Mercedez

Kine, meg, Mercedez, Kevin, Hiro, AIden og Jamal      Kine, Mercedez, meg og Hiro

Camille, Mercedez og Jamal                                Meg, Kevin og Hiro

Party på kjøkkenet....                                                 Norwegians...

Ellers har jeg også vært en helgetur i Las Vegas og 2 helger i Ellensburg. Las Vegas skal jeg fortelle mer om i et senere innlegg, fordi det er mye å fortelle, og dette innlegget her begynner å bli langt nok allerede. Ellensburg har jeg egentlig ikke noe mer å si om enn at det er langt uti hutti hei (2 timers kjøretur inn i landet), og det er helt seriøst ingenting der annet enn alkohol og billige jenter....

Las Vegas:

Ellensburg:

Halloween i Ellensburg. Amerikanerne feirer halloween hele uken, ikke bare en dag! Jeg hadde desverre kun en kostyme, og den brukte jeg på lørdagen da den beste festen skulle liksom være, og jeg har ikke et eneste bilde av meg med kostymen pga noen som ikke klarer å ta vare på telefonen eller kamera sitt!!!....trist.

Jeg glømte forresten å si at det er flere nordmenn som har reist hjem til Norge på grunn av at det har vært litt tull med Sonor. Problemet er at Sonor fortalte oss at etter Green River, kunne vi søke oss inn på et hvilket som helst universitet, og det norske vitnemålet vårt ville være godkjent, noe som ikke er sant; de fleste skoler aksepterer hverken vitnemål eller matematikken vår her i USA. Jeg bestemte meg likevel for å bli igjen og fortsette denne USA opplevelsen, så får tiden vise hva som kommer til å skje videre. Planen er i hvert fall å bli overført til LA eller San Diego.

Nå har jeg endelig kommet meg til USA, og har allerede vært her 1 uke! Jeg har ikke blogget på en god stund nå, men tenkte at dette var et bra tidspunkt å begynne å blogge igjen.... Hva som har skjedd i mellomtiden; fra siste blogginnlegg til nå kan jeg ta i et senere innlegg, men nå vil jeg først og fremst skrive om opplevelsen min frem til nå her i USA.

Jeg møtte Bendicte og Kine på flyplassen i Oslo, noe vi hadde avtalt på facebook. Vi ble kjent på facebook alle 3, og det var ganske greit at vi fikk til å faktisk reise den lange reisen alle 3 sammen. Reisen alt i alt tok rundt 18 timer, noe som høres veldig lenge ut, men gikk faktisk ganske fort.

Første natten bodde vi på et hotell nær flyplassen i Seattle, og ble hentet av skolens ansatte neste morgen kl 11. Før vi kom til skolen fikk vi ordnet med bankkonto, og etter det dro vi endelig til studentleilighetene. Jeg var den første av alle "room mates"'ene mine som var kommet, og jeg var utrolig spent på hvem og hvordan de ville være. Jeg hadde krysset av på at jeg ville bo med kun amerikanere, men etter hvert kom de asiatiske room matsene mine 1 etter 1... 1 fra Korea, 1 fra Japan og 1 fra Kina. Vi kommer heldigvis veldig godt overens og jeg er kjempe glad for at det er akkurat dem jeg har havnet i leilighet med.

Leilghetene er veldig greie. Vår leilighet har stue, kjøkken og bad på 1. etasje, og 4 soverom på 2. etasje + et bad. De ser også ut til å være ganske nye. Alle har heldigvis sitt eget soverom.

Jeg har blitt kjent med utrolig mange folk allerede av forskjellige nasjonaliteter. Skolen begynner ikke før på mandag, så frem til nå har det bare vært slapping av,  litt fest og et par turer til Walmart. Området her er utrolig flott, SKOG overalt! Den eneste ulempen er kanskje at alt er så utrolig langt unna, så jeg skal gjøre alt for å få meg bilseterfikatet og kjøpe bil så fort som mulig.

Jeg skal legge ut bilder øyeblikk:)

Dette innlegget skulle jeg egentlig legge ut for lenge siden, men jeg har vært ganske opptatt i det siste + at jeg syntes ikke helt det passet inn å legge ut slike "glad" innlegg rett etter det som skjedde i Oslo.

For 2 helger siden fikk jeg besøk av min venninne Diana fra Mexico. Som jeg skrev i et tidlige innlegg ble vi kjent da jeg tok exphil og exfac i Mexico. Diana jobber og jobbet da som studentassistent for Gateway college. Det var utrolig kjekt å treffe henne igjen, sist gang vi traff hverandre var i oktober i fjor, men da fikk vi kun 2 timer sammen.

Diana kom på fredags morgen, og vi begynte dagen med en sightseeing tur i Stavanger sentrum.

På kvelden bestemte vi oss for å grille, og vi fikk også besøk av min gode veninne Jenni som tok exphil og exfac i Mexico sammen med meg. Senere på kvelden ble våre uskyldige grillplaner forandret til en stor uplanlagt grillfest i hagen der vi fikk besøk av mange flere folk.

På lørdagen gikk Diana på besøk til noen veninner av henne som også bor i Stavanger, og jeg fikk da besøk av Helin og Kenzo.

På kvelden da Diana kom tilbake, hadde vi et lite mini vorspiel, og dro deretter en tur ut på byen. Vi havnet på "favoritt" stedet mitt Hexagon.

På søndagen bestemte vi oss for å dra til Preikestolen som er et must når man får besøk fra utlandet. Til tross for at vi ikke kom oss fram før kl 8 på kvelden, for at vi fikk hundrevis av myggstikk hver, og for at det pøsregnet slik at vi ble gjennomvåte omtrent før den 2 timers lange begynte, så var det faktisk utrolig kjekt!

På fredag inntraff en forferdelig tragedie i Oslo sentrum og på Utøya. Det hele begynte med et bombeangrep som rammet regjeringskvartalet i Oslo sentrum, og som drepte 7 personer. Kort tid etter inntrådte en skyteepisode på Utøya hvor AUF hadde sommerleir, og det er til nå meldt 85 drepte. Flere personer er blitt hardt skadet, og det er fortsatt en del som er savnet.

For meg er denne hendelsen helt uvirkelig. Jeg forstår ikke at noen mennesker er så utrolig onde at de er i stand til å gjøre noe slik. Gjøre noe slik mot så mange uskyldige mennesker, og ikke minst ungdommer som kunne hatt hele livet foran seg. Tenk på alle de stakkars foreldrene som har mistet barna sine, familiene som har mistet familiemedlemmer, venner som har mistet venner... Mennesker som betydde alt for noen. Og ikke minst tenk på de menneskene som har sett og opplevd alt dette;  de som ble skadet, de som overlevde. De kommer nok aldri til å klare å glømme denne episoden. All den lykken og gleden som er blitt fra tatt fra noen for alltid.  Jeg forstår ikke hva som skjer med verden, hvor kommer alt det onde fra og hvorfor??

Det værste av alt er at slike ting skjer i verden hele tiden. Jeg personlig har aldri satt meg inn i noe så utrolig mye som jeg gjorde med denne forferdelige hendelsen. Dette er nok absolutt fordi at det hender akkurat her i lille Norge... I det trygge landet hvor jeg er blitt født og oppvokst. Jeg har sett på nyhetene, lest aviser, og lest  blogger og utalelser av folk som har opplevd skyteepisoden på Utøya, og det er helt seriøst det forferdeligste jeg har lest. Hvorfor er noen mennesker i stand til å påføre andre så mye smerte?

Kondolerer så mye til alle familier og pårørende....

Her er litt flere bilder fra Miss Brun og blid finalehelgen :-) For enda flere bilder kan dere gå inn på Miss Brun og blid sin hjemmeside ved å trykke HER.

Video fra Bikini delen:



Tidligere innlegg om Miss Brun og blid finalehelgen:

• Photoshoot for Miss Brun og blid finalen, by Henrik Lindal!

• Miss Brun og blid 2011 - finale helgen!

• Gratulerer Camilla Teksum som vinner av Miss Brun og blid 2011!

Nå har jeg fått tilsendt bildene mine som ble tatt under Miss Brun og blid finalehelgen. Photoshooten tok sted i Oslo på taket av Operabygget, med Henrik Lindal som fotograf.

Gruppebilder:

På det siste bilde sa fotografen at vi skulle hoppe, og jeg tok visst den hoppingen litt mer seriøst enn hva de andre gjorde :P

Ha en god natt :-)

I dag fikk jeg bekreftet at Diana kommer til meg på førstkommende fredag, og skal være hos meg hele helgen. Diana ble jeg kjent med i Playa del Carmen, Mexico da jeg tok et skolesemester der i exphil, exfac og spansk. Hun jobbet da, og jobber fortsatt for Gateway College, og har som jobb å arrangere utflukter, fester og rett og slett dra studentene med ut på masse gøy utenom å bare være en slags kontaktperson. Det er en jobb som jeg absolutt ikke villet takket nei til i hvert fall :-)

Hun har besøkt Norge opp til flere ganger, men har aldri vært på besøk hos meg og har heller aldri vært i Stavanger, så dette skal bli gøy. Selv om jeg ikke er så utrolig begeistret for denne byen, så er faktisk Stavanger et flott turiststed på sommeren. Vi får bare håpe på fint vær og på at jeg kommer til å bli frisk til fredag.

Meg og Diana i Mexico

På fredag var jeg i bursdagen til min barndomsveninne Zana, som jeg egentlig ikke har hatt noe særlig kontakt med i de siste årene, og derfor var det utrolig koselig å få opp kontakten igjen :-) Festen ble utrolig velykket, og selv om det var et stort overtall av gutter og kun 3 jenter, så hadde dette ingen betydning... i hvert fall ikke for oss jentene :P

Selv om det er en god del svarte hull fra kvelden som jeg er litt i tvil om jeg ønsker svar på eller ikke (takket være Dijana sine drinker), så var dette en utrolig koselig kveld som jeg tror nok at jeg vil huske lenge... i hvert fall de 3 første timene :-) Jeg kommer sikkert heller ikke til å glømme den forferdelige bakrusen som jeg hadde neste dag med hodepine og kvalme, i tillegg til at jeg fikk influensa, hadde magesmerter, vondt i halsen, vondt i hvert eneste ledd og at den ANDRE visdomstanna mi begynte å bli betent.... jeg visste helt seriøst ikke hva som var verst :P Så i løpet av helgen har jeg kun ligget i sengen og sett omtrent "alle" Disney klassikerne som er blitt laget, og har bestemt meg for å ta en laaaang pause fra alkoholen...  :-)

Nå har jeg endelig kjøpt flybillettene til USA, og alt til studiene mine er endelig i boks. Flybillettene gikk litt opp og ned i pris, og jeg endte derfor opp med å kjøpe billetter til den 6 september, selv om jeg egentlig ikke kan flytte inn på skolen før den 7. Jeg lander sent på kvelden den 6, og bestemte meg derfor for å bo på et hotell som ligger like ved flyplassen natt til den 7. Hotellet kostet meg kun 380 kr inkludert transport fra flyplassen og frokost. Det synes jeg egentlig var den beste løsningen, og flybilletten denne dagen var også billigere så det lønner seg. Jeg har ordnet med skolen at de henter meg på hotellet kl 11 den 7, slik at jeg også kommer til å være helt opplagt da jeg skal flytte inn på skolen.

Leilighetene på skolen

Reisen er på ca. 21 timer som er ganske lenge for en tur til USA (jeg kunne ha kommet til Australia på den tiden!!), men de dyrere alternativene var på ca. 18 timer, så jeg tror egentlig ikke at de 3 timene har så mye betydning. Jeg drar med SAS fra Stavanger til Oslo, Oslo til New York og videre med United Airlines fra New York til Seattle. Hjemreisen har jeg bestilt til den 11. desember, selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt å dra hjem fra USA i det hele tatt, men heller treffe moren min et sted i Karibien eller i mellomamerika og feire jul sammen der. Men desverre får ikke moren min en like lang ferie som meg, spesielt ikke i juleperioden, og jeg vil jo tilbringe så mye tid jeg kan med henne når jeg først får mulighet til det. Karibien får vente til etter jul :-)